Hopp til innholdet
Kseniya Helvegr
NO
Omslaget til El hombre amable, Freeman · Bok I, av Kseniya Helvegr

En roman om
Makt, sannhet og det menneskelige

El hombre
amable

Freeman · Bok I

(Den vennlige mannen)

I en verden som belønner ærgjerrighet,
hva vil det si å være en virkelig god mann?

En roman om makt, kunnskap, begjær og spørsmålene som definerer oss.

Oppdag romanen Les et utdrag

«En magnetisk fortelling om moral
i maktens tid.»

— K. Helvegr

Om romanen

Noen sannheter
bør ikke forbli
i stillhet.

El hombre amable (Den vennlige mannen) er første bind i Freeman-serien, en samtidsroman som utforsker makt, etikk og det menneskelige hjertets forviklinger i en elitens verden, der ingenting er som det ser ut.

En fortelling om ideer, lidenskaper og nye sjanser. For vennlighet kan også være en form for mot.

Oppdag romanen

Strandpromenade i solnedgang med en klassisk bil parkert foran et opplyst hotell
«Noen ganger ligger den sanne
styrken i måten vi
behandler andre på.»
Kseniya Helvegr smiler ved skrivebordet sitt, med en kopp og bøkene sine

Forfatteren

Kseniya
Helvegr

Forfatter, utrettelig leser og overbevist om fortellingenes forvandlende kraft. Romanene hennes utforsker det menneskelige med varhet, klokskap og en dyp tillit til at mennesker er sammensatte.

Med Freeman-serien inviterer Kseniya Helvegr til å se bak fasadene og stille spørsmålene som betyr noe.

«Gode fortellinger
minner oss om at vi ikke er alene.»

— Kseniya Helvegr

Freeman-universet

Mer enn en roman,
et univers å oppdage.

Freeman er en romanserie som utforsker kunnskap, makt, menneskelige relasjoner og spørsmålene som gir livet mening.

Velkommen til en verden der ideer kan forandre alt.

Utforsk Freeman-universet

Ofte stilte spørsmål

Romanen, kort fortalt

Hva handler «El hombre amable» om?

Det er en psykologisk thriller som utspiller seg i Sør-Florida. Flere kvinner forsvinner, og det eneste som binder dem sammen, er at de har møtt en vennlig mann: høflig, oppmerksom, en av dem ingen ser to ganger. Romanen veksler mellom hverdagen til disse kvinnene og letingen til dem som nekter å slutte å lete.

Hvilken sjanger er det?

En psykologisk thriller med kriminalromanens struktur — forsvinninger, en etterforskning, en notatbok — og et filosofisk lag: samtalene til Freeman om hvorfor noen bestemmer seg for å gjøre skade, og hvorfor andre bestemmer seg for å la være.

Er det en serie? Må man ha lest noe på forhånd?

Det er første bind i Freeman-serien — Bok I — og den kan leses uten at man har lest noe fra før. Freeman-universet fortsetter i de neste bindene i serien.

Når kommer den ut, og hvor kan man kjøpe den?

Romanen er i lanseringsfasen. Utgivelsesdato og salgssteder blir først kunngjort for dem som abonnerer på nyhetsbrevet.

Hvilket språk er den skrevet på?

På spansk. Romanen er ennå ikke oversatt; hvis det kommer en oversettelse, blir den kunngjort først i nyhetsbrevet.

Utdrag

El hombre amable

Kapittel 1 — En uskyldig samtale (Capítulo 1 — Una charla inocente)

Romanen er skrevet på spansk; dette utdraget er fra originalen.

Lukk

Bajo la lluvia que caía sobre medio estado, una chica se arreglaba el pelo por segunda vez para impresionar a alguien especial.

Jessy Harlan tenía veinticinco años y una teoría: que la vida buena empezaría el mes siguiente. Cuando cambiara de turno en la tienda, cuando ahorrara para el coche, cuando su madre dejara de tratarla como a una niña obligada a dar explicaciones —a qué hora vuelve, dónde duerme si no llega antes de las doce de la noche. Mientras tanto, vivía a base de cosas pequeñas: la primera calada en la puerta de atrás del centro comercial, la radio a tope con las ventanillas bajadas, los viernes. Los viernes eran sagrados. No porque pasara nada especial, sino porque era el único día en que se permitía creerse que el mes que viene está cerca. Salía con las amigas, bailaba y, por un momento, se olvidaba del monstruo que había sido su ex, del maltrato, y desconectaba de los problemas de adulto mientras intentaba recuperarse de aquella relación tóxica.

Se dejó el pelo suelto, ondulado, y se puso la sudadera gris que su madre odiaba. Pero era viernes. Era su día.

—¿Adónde vas? —preguntó su madre desde la cocina.

—Por ahí. Con las chicas.

—¿Vas a llamar?

—Voy a llamar, mamá. Siempre llamo.

Y era verdad. Jessy llamaba siempre, no por obediencia —discutía con su madre casi cada día—, sino porque sabía que su madre no pegaba ojo en toda la noche si ella no llamaba antes de las doce.

El bar se llamaba Shooters. Era un viejo bar de vaqueros, feo, con ese encanto que algunas cosas recuperan cuando envejecen lo suficiente.

Estaban Dana y las otras chicas de su grupo, y durante dos horas Jessy fue exactamente quien quería ser: una chica sin factura pendiente, riéndose fuerte, sabiéndose mirada. Pagó una ronda que no le tocaba. Bailó media canción sola junto a la barra. En algún momento Dana se colgó de su hombro, ya con el bolso puesto.

—Me voy, que la canguro me mata. —Le habló al oído, entre el ruido—. No te quedes hasta las tantas.

—Tranquila, que he quedado con un conocido a partir de las once.

—Ah. ¿Y quién es? Me muero de curiosidad.

—Uno que conocí presentando papeles para el carnet de coche. Me ayudó a rellenar los mil papeles esos, ya sabes, la burocracia. Él estaba renovando el suyo.

—Me muero de curiosidad, pero tengo que ir corriendo. Me lo cuentas el lunes en el trabajo, ¿vale?

—Sí, vale.

—Y no te emborraches, ¿eh? Como la última vez.

—Que no, pesada. —Jessy se rió—. Una copa más y para casa.

—Una.

—Una.

Dana la señaló con el dedo, medio en broma, medio en serio, y se fue. Jessy se quedó con la copa a medias y esa sensación tibia y buena de las once de la noche de un viernes, cuando la noche aún es joven y todavía pueden pasar cosas buenas. Fue entonces cuando lo vio entrar.